NO*Farriskatten Ariel var vår førstefødte i vårt første kull. Hun var noe helt spesielt for oss. Hun malte som en gud fra første stund og var en liten tøffing.  Ariel var alltid den i kullet som gjorde både små og store ting først. Alt fra å klatre til topps i klatrestativet som går helt opp til taket, til å begynne å spise tørrfor.  Hun var også veldig selvstendig, samtidig som hun lekte og lærte mye sammen med søstrene sine.  Ariel hadde et flott spottet mønster og et nydelig rent sølv, noe som har gått i generasjoner på mor's side.  På sin første utstilling kom hun helt til panel, som eneste Maine Coon. Det er vi veldig stolte av.  Ariel hadde også et tøft Maine Coon look. Og vi hadde store forhåpninger om at hun skulle utvikle seg videre i den retningen. Vi gledet oss til fremtiden og alt den skulle bringe med seg for henne.

Imidlertid ville skjebnen det annerledes. I en alder av 20 uker ble Ariel brått syk. Tross rask behandling hos veterinær, stod livet ikke til å redde. Hun døde av en bakteribetennelse som heter Pyothorax.

Vi var hos henne da hun reiste til regnbuehimmelen, og tok Ariel med oss hjem etterpå. Hjemme hadde vi senere på dagen en liten begravelse i hagen vår. Der fant et fint sted til henne. Der har Terje plantet løk, slik at det til våren kommer nydelige tulipaner der.

Kjære Ariel, du vil for ALLTID være med oss..... Og våre tanker går ofte til deg..... Takk for den fine tiden vi fikk sammen med deg... Hvil i fred.... GLAD I DEG...!!